Bak overskriftene i Aftenposten

Aftenposten

I Aftenposten på mandag skriver vi om hvorvidt helsefagstudenter er de eneste som må tenke mer kritisk (tror ikke det), om de tenker mindre kritisk nå enn før (ikke det heller), og om pugging er løsningen (neppe). Her er et par poeng som ikke kom med.

1. Helsetjenesten er inne i en langvarig revolusjon. 

Jo lenger tilbake man går i tid, jo mindre oppmerksomhet har det vært i helsefagene på å kritisk vurdere og anvende forskning, i praksis og i utdanningene. Vi er fremdeles inne i et dramatisk skifte fra det som har blitt kalt «eminensbasert» helsetjeneste, kun informert av eksperters personlige erfaringer og teorier, til «evidensbasert» helsetjeneste (kjent i Norge som “kunnskapsbasert”), informert av den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning, i tillegg til klinisk ekspertise og pasientens verdier. Uttrykket “evidensbasert medisin” ble først populært så sent som tidlig på 90-tallet. Se Guyatt et al. 1992. Dette er enda en god grunn til å ikke tro at helsefagstudenter tenker noe mindre kritisk nå enn før.

2. Bak overskriftene blir et verktøy for å oppfylle nye læringsmål.

Studenter fra mange fagområder bidrar i prosjektet, men helsefagstudenter er en spesielt viktig målgruppe. Kunnskapsdepartementet publiserte for et år siden nye læringsmål i Felles rammeplanen for helse- og sosialfaglige utdanninger. Rammeplanen slår fast at alle kandidater i helse- og sosialfag skal kunne, «foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.»  Videre står det: «Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap»

Matt og Gro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.