Facebook-gruppe

Velgjørende nyhet for deg som er interessert i Bak overskriftene!

Nå kan du bli med i en Facebook-gruppe for prosjektet, der det allerede er lagt ut mange interessante eksempler på helsepåstander i media (som den ovenfor): facebook.com/groups/bakoverskriftene.

Etterhvert skal URLen til denne bloggen (bakoverskriftene.oslomet.no) kanskje brukes til selve tjenesten vi utvikler. Diskusjoner rundt prosjektet fortsetter uansett i gruppen 😉

Matt, prosjektleder

Hva må studenter og folk flest kunne? En introduksjon fra Students 4 Best Evidence

Students 4 Best Evidence er et internasjonalt nettverk av studenter interessert i kunnskapsbasert helsetjeneste.

“Kunnskapsbasert” vil si du, som yrkesutøver i helsetjenesten, bruker den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning når du tar og bidrar til avgjørelser. Som Gro og jeg skrev i et tidligere innlegg:

Vi er fremdeles inne i et dramatisk skifte fra det som har blitt kalt «eminensbasert» helsetjeneste, kun informert av eksperters personlige erfaringer og teorier, til «evidensbasert» helsetjeneste (kjent i Norge som “kunnskapsbasert”), informert av den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning, i tillegg til klinisk ekspertise og pasientens verdier.

Students 4 Best Evidence publiserte nylig en serie med blogginnlegg om Informed Health Choices (IHC) “nøkkelkonseptene”. Konseptene er prinsipper, standarder eller regler–basert på logikk og/eller kunnskap fra forskning–som er essensielle for å kritisk vurdere helseinformasjon og ta velinformerte valg. For eksempel, må folk kunne skille sammenheng og årsakssammenheng, som også har blitt skrevet om tidligere på denne bloggen.

Når vi avgjør hva studenter og folk flest skal lære fra Bak overskriftene, velger vi blant disse konseptene.

Blogginnleggene fra Students 4 Best Evidence er korte og enkle, men utgjør til sammen en grundig introduksjon til kritisk tenkning om helseinfo.

Serien har blitt oversatt til tysk og portugisisk, og oversettes til spansk. Kanskje du vil oversette den til norsk?

Matt, prosjektleder

Hva er problemet? (Del 3)

“Here is my bet. If we would spend half of the amount that goes into cancer research on making young people risk literate, we would save more lives from cancer than by spending the same amount on the next generation of cancer drugs”

– Gerd Gigerenzer, Director, Harding Center for Risk Literacy (video)

Dette innlegget er det siste av tre små innlegg om problemet som Bak overskriftene skal bidra til å løse.

Første del av problemet er at det er så mye upålitelig helseinformasjon. Del to er at så mange ikke klarer å vurdere den informasjonen. Når folk handler på grunnlag av upålitelig informasjon–eller ikke handler på grunnlag av pålitelig informasjon–tar de uinformerte valg, som er siste del av problemet.

Uinformerte valg kan føre til bortkastede ressurser og unødig lidelse. Derfor er problemet viktig. Og derfor er det viktig at studenter og folk flest lærer å selv kritisk vurdere helsepåstander.

Det er vanskelig å isolere mangelen på evnen til å kritisk vurdere helseinformasjon som årsaken til uinformerte valg. Men det er vanskeligere å logisk forklare en global epidemi av dårlige helsevalg uten å inkludere denne mangelen som en faktor.

Forskning viser det er enormt underforbruk av effektive tjenester, og samtidig enormt overforbruk av medisinske tjenester som har høyere sannsynlighet for å gjøre skade enn å hjelpe.

Fra den første av de to studiene lenket til ovenfor:

Hackbarth and Berwick estimated between US$102 billion and $154 billion in wasteful spending in the USA in 2011, which resulted from the failure to deliver best care—ie, poor execution or lack of widespread adoption of known best care processes.

Fra studie nummer to:

Based on a conservative estimate, the USA spent at least $270 billion on care that could be defined as overuse in 2013, despite the fact that millions of Americans do not have adequate access to basic health care.

Som et mer konkret eksempel brukte australiere ca. 7,3 millioner dollar på homeopatiske tiltak i 2008, uten overbevisende evidens om at noen av tiltakene ville være effektive.

Ingen påstår Bak overskriftene eller det å hjelpe folk å kritisk vurdere helsepåstander alene er løsningen på problemet. Folk trenger også, blant annet, tilgang til pålitelige råd. Om de klarer å skille “klinten fra hveten” av helseinformasjon vil de forhåpentligvis kreve og bidra til god helseforskning.

Vil du lære mer om problemet anbefaler jeg å starte med en gratis, kort og lettlest bok som heter Testing Treatments, som også finnes på norsk, med tittelen Hva virker?

Matt, prosjektleder

Slutten på Health News Review – En tankevekker for Bak Overskriftene

Det ble nylig annonsert at tjenesten HealthNewsReview.org, en av de to store inspirasjonene for Bak overskriftene, nedlegges. (Den andre store er Behind the headlines.)

HealthNewsReview.org’s 12-year run will end with some nagging questions unanswered

Innlegget der nedleggelsen ble annonsert er skrevet av grunnlegger Gary Schwitzer, medlem av vårt internasjonale nettverk av rådgivere. Han spør:

Will anyone take on a project like this again? Will anyone fill this void? […] How will we ever achieve truly meaningful health care reform when our public dialogue about health care is as misinformed and misguided as it is?

I utgangspunktet skal ikke Bak overskriftene fylle akkurat det samme tomrommet–vårt fokus er på norske massemedier, og å hjelpe studenter å lære hvordan de vurderer helsepåstander. Nedleggelsen er likevel en tankevekker: hvordan kan vi gjøre Bak overskriftene bærekraftig?  Å gå fra bevilgning til bevilgning kan være en prekær strategi.

Det er én av grunnene til hvorfor det blir så viktig å integrere prosjektet i studiene, for eksempel som en introduksjon til vitenskapelig metode i helsefagene, eller som en del av tech.phil. Det vil si at studenter bidrar til prosjektet som en del av utdanningen deres.

Andre forslag mottas med glede!

Matt Oxman, prosjektleder

PS

Du får gjerne den journalistikken du betaler for. Om du ønsker uavhengig journalistikk som representerer dine interesser som borger, forbruker og pasient, burde du støtte den. Om du har lyst til å gjenopplive Health News Review kan du donere her.

Jeg anbefaler sterkt å abonnere på nyhetsbrevet, så lenge det varer. Der får du blant annet tips om eksepsjonell helsejournalistikk–for eksempel et portrett av legen som er “mest ansvarlig” for milliardsalget av Vitamin D i USA. (Døde dinosaurene egentlig på grunn av svake ben?)

PPS

Bli med i den nye Facebook-gruppen til prosjektet!

“Fake news that harms”: Møte med nigerianske journalister om farlig feilinformasjon

Både prosjekt og prosjektleder lever i beste velgående, på tross av en hektisk September der undertegnede leverte master, flyttet, og reiste til Nigeria og Ethiopia. Masteroppgaven—en oppsummering av hvordan forskjellige forskere har vurdert kvaliteten av helsenyheter—regnes som en del av Bak overskriftene. Jeg kommer tilbake til resultatene ved en senere anledning.

I dag deler jeg et par lenker med info om møtet jeg var på i Abuja, som handlet om faktasjekking innen helse i Afrika, og hvordan man kan takle feilinformasjon. Her er en oppsummering som kom før møtet. Og her er noen kloke ord fra talen til Nigerias helseminister. Blant annet sa han:

“Misinformation and disinformation become truly harmful when people are dissuaded, or in turn prevent their children or family from accessing medical services they require. Such misguided acts result in mismanagement of otherwise simple health issues and needlessly increase mortality and morbidity statistics.”

Har du hørt noe liknende fra en norsk politiker? 

Matt, prosjektleder

Bak overskriftene i Aftenposten

Aftenposten

I Aftenposten på mandag skriver vi om hvorvidt helsefagstudenter er de eneste som må tenke mer kritisk (tror ikke det), om de tenker mindre kritisk nå enn før (ikke det heller), og om pugging er løsningen (neppe). Her er et par poeng som ikke kom med.

1. Helsetjenesten er inne i en langvarig revolusjon. 

Jo lenger tilbake man går i tid, jo mindre oppmerksomhet har det vært i helsefagene på å kritisk vurdere og anvende forskning, i praksis og i utdanningene. Vi er fremdeles inne i et dramatisk skifte fra det som har blitt kalt «eminensbasert» helsetjeneste, kun informert av eksperters personlige erfaringer og teorier, til «evidensbasert» helsetjeneste (kjent i Norge som “kunnskapsbasert”), informert av den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning, i tillegg til klinisk ekspertise og pasientens verdier. Uttrykket “evidensbasert medisin” ble først populært så sent som tidlig på 90-tallet. Se Guyatt et al. 1992. Dette er enda en god grunn til å ikke tro at helsefagstudenter tenker noe mindre kritisk nå enn før.

2. Bak overskriftene blir et verktøy for å oppfylle nye læringsmål.

Studenter fra mange fagområder bidrar i prosjektet, men helsefagstudenter er en spesielt viktig målgruppe. Kunnskapsdepartementet publiserte for et år siden nye læringsmål i Felles rammeplanen for helse- og sosialfaglige utdanninger. Rammeplanen slår fast at alle kandidater i helse- og sosialfag skal kunne, «foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.»  Videre står det: «Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap»

Matt og Gro

“Det er forståelig at man blir forvirret”

Maria Uldahl

Internett flommer over av velmente råd for kosthold og helse. Gurkemeie tar visstnok knekken på betennelse, mens aprikoskjerner hevdes å kunne kurere kreft og grønn kaffe gjør at du endelig kan nå drømmevekta. Før jeg begynte å studere ernæring leste jeg «alt» om kosthold på nett. Heldigvis er jeg skeptisk av natur og tok ikke til meg alle rådene. Noe av det viktigste jeg har lært på studiet er å selv lese og vurdere forskning. Kritisk tenkning er viktig for alle nå som vi har tilgang til så ufattelig mye informasjon på internett. Derfor ble jeg interessert i prosjektet Bak Overskriftene ved OsloMet.

Det er forståelig at man blir forvirret når man på mandag leser at en matvare er kreftfremkallende, men på onsdag er det supermat. Noen hevder at honning er sunnere enn hvitt sukker, mens andre sier at alt som inneholder karbohydrater egentlig er sukker. Dyrt, rosa salt påstås å være fullt av næring, men myndighetene anbefaler at vi begrenser saltinntaket. Én lege sier at mettet fett og smør er helsekost, en annen sier at det tetter igjen blodårene og at man heller bør velge margarin. Og når vi først er inne på det: hva betyr det egentlig at fett er mettet?

Det er her kildekritikken blir så viktig, og evnen til å selv vurdere helseinformasjonen man mottar. Selv om vi lærer om kildekritikk i skolen så tror jeg det kan gjøres en enda bedre jobb når det gjelder forskningsformidling og det å lære studentene å ha et kritisk blikk. I mitt fagområde er kostrådene fra Helsedirektoratet et godt eksempel. Noen ganger kan man få inntrykk fra media av at helsemyndighetene forsøker å proppe i oss så mye sukker, supergluten og sprøytemidler som bare mulig.

Rådene fra Helsedirektoratet skal være for alle friske nordmenn, og vi er rundt fem millioner mennesker i dette landet. Det sier seg selv at man ikke kan basere kostrådene på trender og meninger. Her må det solid, oppsummert forskning til. Samtidig er ikke rådene hugget i stein, og det er rom for individuell tilpasning. Har du funnet et kosthold du trives med så er det flott for deg! Det betyr likevel ikke at jeg vil trives like godt med det samme kostholdet, og det betyr ikke at helsemyndighetene bør anbefale det til hele den norske befolkningen basert på din personlige erfaring.

Kostrådene får mye kritikk og de færreste følger dem til punkt og prikke, men handler det egentlig om at de er dårlige? Eller handler det om at de ikke kommuniseres godt nok ut, og dermed taper konkurransen mot de mer sexy overskriftene? Det gjelder ikke bare om den som leser, men også de som formidler budskapet. Forskningsformidling bør ikke være en konkurranse i å bruke mest mulig fremmedord og faguttrykk. Man må tørre å vise engasjement og tenke nytt! I 2018 er nok internett og ulike sosiale medier viktige plattformer, og jeg er veldig glad for at Helsedirektoratet virker å tenke mer i disse baner med for eksempel sin #merav -kampanje.

Jeg vil gjerne komme med et par-tre råd du kan tenke over når du leser om kosthold på nett. Hvem har skrevet saken, og hvem har uttalt seg? Ligger det kommersielle interesser bak? Støtter de opp argumentene sine med forskning, eller er det basert på egenerfaring og meninger? Dette er spørsmål du kan stille deg selv.

Bak overskriftene er fortsatt i utviklingsfasen, men jeg håper resultatet blir et verktøy som kan bidra til at studenter og andre blir enda flinkere til å kritisk vurdere informasjon om helse og ernæring – det er behov for det.

Anders V. Dannevig

Maria Uldahl fullførte bachelor i samfunnsernæring våren 2018, og er medlem av arbeidsgruppen som utvikler Bak overskriftene. Hun har en egen blogg om kosthold og matlaging: www.mariauldahl.com

Hva er problemet? (Del 2)

Bak overskriftene bidrar til løsningen på et problem som har tre deler. Et tidligere innlegg handler om den første delen: en epidemi av upålitelig informasjon om hva som er sunt.

For eksempel viser en ny studie at både forskere og journalister ofte har brukt ord som antyder at det er en sterkere sammenheng mellom tiltaket (f.eks. å drikke kaffe) og utfallet (f.eks. penis-“styrke”) enn det forskningen faktisk tyder på.

New York Post

(Jeg har også skrevet et veldig kort innlegg om forskjellen på sammenhenger og årsakssammenhenger.)

Siden innlegget om første del av problemet har jeg oppdaget forskning som viser at også norske helsenyheter har vært upålitelige:

Av de 357 artiklene som omtalte medikamentets virkning, utelot 79 % å tallfeste virkningen, 51 % gav medikamentet en positiv vurdering og 19 % brukte overdrevne termer, slik som «vidunderpille». 39 % av alle artiklene nevnte potensielle bivirkninger ved medikamentet, mens 27 % omtalte medikamentets kostnad. I 174 artikler var minst én ekspert brukt som kilde, men i kun fire av disse artiklene ble det beskrevet økonomisk kobling mellom kilden og legemiddelprodusenten.

Del to av problemet er mangelen på evner til å kritisk vurdere helseinformasjon. Forskning har vist både direkte og indirekte at dette også er utbredt, også i Norge.

For eksempel klarte kun én av fem fra et representativt utvalg av 626 nordmenn å svare riktig på følgende spørsmål, som måler evnen til å skille sammenheng og årsakssammenheng:

A new study found that people drinking alcohol regularly were more likely to have cancer. According to this study, which statement best describes how drinking alcohol relates to can-
cer?

  1. Alcohol lowers the risk of cancer
  2. Alcohol doesn’t change the risk of cancer
  3. Alcohol raises the risk of cancer
  4. Can’t tell from this information

🤔

For noen uker siden publiserte jeg planen for en oppsummering av hvordan forskere har vurdert kvaliteten av helsenyheter, og hva de har funnet. (Klikk her for vedleggene.) Protokollen inkluderer en detaljert oversikt over alle tre deler av problemet, i bakgrunnsseksjonen.

Et kort innlegg om den tredje delen kommer etter hvert.

Matt, prosjektleder

Fra barn i Uganda til studenter i Norge

BBC World Service

Undertegnede bidro til utviklingen av ressurser som ble testet i en randomisert studie i Uganda med over 10.000 barn. Prosjektet er tema for en ny dokumentar fra BBC World Service.

Studien viste at barn i 10-årsalderen kan forstå hvorfor nettopp randomiserte studier er ideelle for å måle effektene av helsetiltak: fordi ved å tilfeldig velge hvem som får hva, dvs. randomisere deltakere, unngår man forskjeller mellom gruppene.

Er det en slik forskjell–f.eks. at deltakere i den ene gruppen er mye eldre enn de i den andre–kan man ende opp med å måle effekten av den forskjellen, ikke intervensjonen.

Dette skal norske studenter og folk flest også lære gjennom Bak overskriftene. Hvis barn i Uganda klarer å anvende konseptene burde voksne nordmenn også det, selv om undersøkelser har vist at voksne verden rundt ikke evner det. Denne forskningen kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Matt Oxman, prosjektleder