Skrevet av Randi Dubowski, Bachelor i anvendt datateknologi, OsloMet
Påstand: Fisk til middag kan utsette demensutvikling.
Grunnlag: En observert sammenheng
Nøkkelprinsipp: En sammenheng mellom et helsetiltak og noe som skjer kan være misvisende.
Kilde: «Slik kan fiskemiddagene holde hjernen din frisk» (KK)
Obs! Målet til Bak overskriftene er å hjelpe folk å lære hvordan man kritisk vurderer helsepåstander. Vi gir ikke helseråd. For kilder til pålitelig helseinformasjon, klikk her.
I artikkelen fra magasinet KK beskrives det hvordan inntak av fisk kan utsette utviklingen av demens (eller ‘holde hjernen frisk’, som overskriften sier). Påstanden er blant annet basert på en studie gjort i Bergen.
Studien viste en sammenheng mellom inntak av fisk og god score på testing av kognitive evner, blant 2031 personer mellom 70 og 74 år. Den beste scoren fikk deltakerne med det høyeste daglige fiskeinntaket.
Det er mange faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor de som spiste mer fisk fikk bedre score på testene. Kanskje var de med det høyeste fiskeinntaket også høyere utdannet, kanskje løste de mer kryssord eller kanskje de tilfeldigvis drev med mer av andre aktiviteter som styrker kognitive evner. Vi kan altså ikke konkludere med at det høye fiskeinntaket er årsaken til at de fikk bedre resultater på testene.
I artikkelen fra KK refereres det også til en finsk studie (uten lenke), der deltakerne var 1260 personer mellom 60 og 77 år med økt risiko for demens. Disse gjennomførte et forsøk hvor de i en periode skulle spise fisk, sykle på ergometersykkel, og løse kognitive oppgaver. Disse tiltakene til sammen viste seg også å redusere risikoen for demensutvikling, men det kan like gjerne ha vært syklingen eller den kognitive treningen som var utslagsgivende, og ikke fisken.
Ingen av studiene hadde sett på hvor mange av deltakerne som faktisk utviklet demenssykdom. Dette ville krevd oppfølging over svært mange år. I stedet har forskerne målt resultater fra ulike tester, som de mener kan si noe om risikoen for å utvikle sykdom.
Når forskere måler noe fordi det er enklere å måle enn det som egentlig er viktig, kalles det de måler et ‘surrogatutfall’.
Tenk deg for eksempel at du har arrangert et middagsselskap, og at du i stedet for å spørre gjestene om de likte maten, antar at mengden mat som ligger igjen på tallerkenen sier noe om hvor godt de likte måltidet. Det blir et surrogatutfall, og det kan fort bli feil.
De som spiste opp alt var kanskje bare veldig sultne, eller spiste opp alt av ren høflighet. Mens de som hadde rester igjen var kanskje på diett, eller hadde spist en stor lunsj og var ikke så sultne til middag. På samme måte kan score på en kognitiv test potensielt være et misvisende mål på om en person vil utvikle demens.
Journalisten selv skriver: «[Det er] ikke bevist at jevnlige fiskemiddager holder demenssykdommen borte». Med andre ord burde du være forsiktig med å ta påstanden for god fisk.