Skrevet av Siril Borring Låstad, Bachelor i journalistikk, OsloMet
Påstand: Ny medisin er «effektiv behandling» mot prostatakreft.
Grunnlag: Studie utført i mus.
Nøkkelprinsipp: Studier av helsetiltak i dyr kan være misvisende.
Kilde: «Studie: Norske forskere har funnet ny og effektiv behandling av prostatakreft» (VG)
Obs! Målet til Bak overskriftene er å hjelpe folk å lære hvordan man kritisk vurderer helsepåstander. Vi gir ikke helseråd. For kilder til pålitelig helseinformasjon, klikk her.
Prostatakreft er den krefttypen som rammer flest personer i Norge hvert år. Ifølge Kreftregisteret ble nærmere 5000 menn påvist sykdommen i 2017. Fordi så mange mennesker er berørt, skriver norske medier mange saker som handler om sykdommen.
Et søk i mediearkivet Atekst viser at norske medier til sammen nevnte ordet prostatakreft i 150 saker, i januar og februar 2019. I en av disse sakene skrev VG om en ny og «effektiv» behandling.
I saken står det at norske forskere har funnet en medisin som kan forhindre spredning av prostatakreft. I alle fall gjorde medisinen det på forsøksmusene. Og der ligger problemet: studien er utført i dyr (noe som ikke kommer frem i overskriften eller ingressen til VG-saken). For selv om en medisin er effektiv i mus, betyr ikke det nødvendigvis at medisinen er effektiv i mennesker.
Dyr og mennesker er forskjellige og kan reagere ulikt på samme helsetiltak. For eksempel er det sunt for mennesker flest å spise makadamianøtter. Hunder, derimot, kan bli alvorlig syke.
Og selv om sjokolade ikke akkurat kan sies å være sunt for mennesker, inneholder det et stoff (teobromin) som kan være giftig for hunder. Det skyldes at hunder ikke har like effektiv nedbrytning og utskillelse av dette stoffet som mennesker har.
Dette er et eksempel på at mennesker og dyr ikke nødvendigvis har lik metabolisme. Det finnes også mat som noen dyr trygt kan få i seg, men som er farlige for mennesker, for eksempel eikenøtter.
På samme måte kan det tenkes at medisiner testet i mus kan forhindre spredning av prostatakreft blant musene, men kan ha en annen effekt i mennesker, eller ha alvorlige bivirkninger. Poenget er at det er umulig å vite nøyaktig hvordan mennesker reagerer på noe kun basert på hvordan dyr reagerer på det samme.