Kategorier
Enkeltstudier

Is og konsentrasjon

Skrevet av Siril Borring Låstad, Bachelor i journalistikk, OsloMet

Påstand: Å spise is gir deg bedre konsentrasjonsevne.

Grunnlag: En enkeltstudie

Nøkkelprinsipp: Resultat fra enkeltstudier av helsetiltak kan være misvisende.

Kilde: «Forskning viser: Derfor bør du unne deg en is hver dag» (Newsner)

Obs! Målet til Bak overskriftene er å hjelpe folk å lære hvordan man kritisk vurderer helsepåstander. Vi gir ikke helseråd. For kilder til pålitelig helseinformasjon, klikk her.


«Derfor bør du unne deg is hver dag», skriver no.newsner.com. En gladnyhet for alle svettende nordmenn under sommermånedene! 

Saken inkluderer fem påstander om helsegevinster av is. For eksempel kan det øke fruktbarheten til kvinner, hjelpe deg å gå ned i vekt – eller gi deg bedre konsentrasjonsevne.

Men hvordan vet Newsner at is gir bedre konsentrasjonsevne? Saken viser til en annen nettavis. Denne nettavisen linker til enda en nettavis, og sånn går det videre til jeg får en nettside PC-en ikke vil åpne, da den regnes som utrygg. 

Alle disse sakene referer til en studie av en japansk forsker. Den er tilsynelatende ikke tilgjengelig på engelsk (eller japansk), men ifølge de nevnte nettavisene skal det ha vært tre grupper: en som fikk is til frokost, en som fikk et iskaldt glass vann, og en som ikke fikk noe. Da viste det seg at den is-spisende gruppen tok informasjon til seg raskere og lettere enn de andre. 

Fordi resultatet kommer fra én studie, er det usikkert om is faktisk gir bedre konsentrasjon. For eksempel, hva om det hadde vært en gruppe som spiste havregrøt eller brødskive? Ville det fortsatt sett ut som is gir bedre konsentrasjon? Og hvis de som spiste is spiste jordbæris fra Häagen-Dazs, betyr det at sjokoladeis fra Hennig-Olsen ville gi samme resultat? 

Poenget er at resultat fra enkeltstudier er ofte misvisende. For å slå fast at “is øker konsentrasjonen” trengs det flere, store, pålitelige sammenligninger mellom is til frokost og andre tiltak, som undersøker effekten på konsentrasjon. I tillegg må resultatene fra alle de studiene systematisk sammenfattes.

Kategorier
Enkeltstudier

Rødvin og forbrenning

Skrevet av Helene Vølen Koppen, Bachelor i anvendt datateknologi, OsloMet

Påstand: Å drikke rødvin gir høyere forbrenning enn å drikke hvitvin eller mineralvann.

Grunnlag: En enkeltstudie

Nøkkelprinsipp: Resultat fra enkeltstudier av helsetiltak kan være misvisende.

Kilde: “FORSKNING: Du bør drikke vin hver kveld” (Aktiv Trening)

Obs! Målet til Bak overskriftene er å hjelpe folk å lære hvordan man kritisk vurderer helsepåstander. Vi gir ikke helseråd. For kilder til pålitelig helseinformasjon, klikk her.


Er det sunt å drikke vin hver kveld? 

I følge overskriften på en artikkel om alkoholinntak og helse på Aktiv Trening “bør” du gjøre akkurat det. I artikkelen vises det til en studie utført av forskere fra Ben-Gurion University i Israel. I studien ble 224 deltakere delt i tre grupper. Over en toårsperiode ble gruppene bedt om å drikke rødvin, tørr hvitvin eller mineralvann til middag hver dag. 

Resultatene fra studien viste blant annet at rødvinsgruppen oppnådde bedre forbrenning etter to år. I tillegg hadde rødvinsgruppen fått et «sunnere kolesteroltall» enn de som drakk mineralvann, og begge vingruppene rapporterte om bedre søvnkvalitet. 

Her er det viktig å understreke at dette kun er resultater fra en enkeltstudie. Flere sammenligninger av samme tiltak gir ofte forskjellige resultat, og dette kan også være tilfellet for sammenhengen som ble funnet her mellom rødvinsinntak og forbrenning. 

For det første var ikke studien spesielt stor, og dette gir rom for tilfeldige resultater. Kan det ha vært noe spesielt med de omtrent 70 deltakerne i rødvinsgruppen? Man kunne for eksempel tenke seg at flere i den gruppen tilfeldigvis trente mer i denne perioden, og at treningen er den egentlige årsaken til både økt forbrenning og «sunnere kolesteroltall». 

Det er også interessant å spørre seg om det var noe spesielt ved rødvinen som ble brukt som kan ha ført til bedre forbrenning for deltakerne. Hva om det var noe spesielt med druetypen? Eller kanskje tilsetningsstoff i akkurat den rødvinen er årsaken bak resultatene? 

Små utvalg og variasjoner mellom kontekst, deltakerne og tiltak i ulike studier gjør at effektene av tiltak kan virke mindre eller større, eller gå i motsatt retning, fra én sammenlikning til en annen. For å finne ut mer om effektene rødvin har på forbrenningen må derfor flere studier utføres, og alle relevante, pålitelige sammenlikninger må deretter systematisk sammenfattes.