Kategorier
Små studier

Akupunktur og plager i overgangsalderen

Skrevet av Oda Selvåg Hovet, Master i molekylærbiologi og biokjemi, Universitetet i Oslo

Påstand: Akupunktur hjelper kvinner i overgangsalderen mot plager som hetetokter, følelsesmessige plager og tørr hud.

Grunnlag: En enkeltstudie

Nøkkelprinsipp: Små studier av helsetiltak kan være misvisende.

Kilde: «Ny studie: Akupunktur ser ut til å hjelpe kvinner i overgangsalderen» (forskning.no)

Obs! Målet til Bak overskriftene er å hjelpe folk å lære hvordan man kritisk vurderer helsepåstander. Vi gir ikke helseråd. For kilder til pålitelig helseinformasjon, klikk her.


Artikkelenfra forskning.no presenterer påstanden om at akupunktur hjelper mot plager i overgangsalderen. Påstanden er basert på en dansk studie i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Open. Studien er gjennomført med 70 friske kvinner i overgangsalderen over fem uker. 

Halvparten av deltakerne mottok akupunktur ukentlig, og den andre halvparten mottok ikke behandling. Hver uke fylte alle kvinnene ut et spørreskjema. Resultatene viste at kontrollgruppen ikke opplevde noen bedring, mens mange i gruppen som fikk akupunktur opplevde betydelig reduserte plager. 

Små studier av helsetiltak kan være misvisende fordi det kan være for få deltakere til å avgjøre om tiltaket har effekt eller ikke. I denne studien er 70 kvinner kanskje ikke tilstrekkelig for å avdekke reduserte plager som følge av akupunktur. Resultatene i denne studien kan være preget av tilfeldigheter. For å være sikker på at dette ikke er tilfellet, burde studien vært utført med en større gruppe deltakere. 

Hvis for eksempel det hadde vært 700 deltakere i studien og mange opplevde reduserte plager, hadde det vært et bedre grunnlag for å si noe om effekten av akupunktur. Da ville sannsynligheten for at utfallet var tilfeldig blitt redusert. 

Videre kan man gjøre flere store studier. Så burde forskere systematisk sammenfatte resultater fra alle relevante studier. for å være mest mulig sikker på effekten. 

Kategorier
Små studier

Tyggis og hurtighet

Skrevet av Elisabeth Pedersen, Master i sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet

Påstand: Å tygge tyggis får deg til å gå fortere.

Grunnlag: En enkeltstudie

Nøkkelprinsipp: Små studier av helsetiltak kan være misvisende.

Kilde: «Få opp tempoet med tyggegummi» (tara)

Obs! Målet til Bak overskriftene er å hjelpe folk å lære hvordan man kritisk vurderer helsepåstander. Vi gir ikke helseråd. For kilder til pålitelig helseinformasjon, klikk her.


Artikkelen i magasinet Tara sier at en japansk undersøkelse har “påvist” at du setter opp farten og i tillegg går en lengre strekning hvis du tygger tyggegummi når du går på tur. 

Dersom man leser selve forskningsartikkelen saken bygger på, publisert i Journal of Physical Therapy Science, er denne litt mer nøktern og sier at det å tygge tyggegummi kan ha en effekt på fysiske og fysiologiske forhold. 

Et problem med påstanden er antallet deltakere i studien. Det var kun 46 personer og vi kan da lure på hva som ville ha skjedd hvis de hadde hatt med mange flere. For når sammenligninger er for små kan vi få forskjeller som er tilfeldige.

Tenk deg at du kaster kron eller mynt 10 ganger og får kron alle gangene. Betyr det at du ville fortsette å få kron hver gang om du kastet mynten 10, 100 eller 1000 ganger til? Sannsynligvis ikke. 

Kaster du mynt mange nok ganger ender du opp med et ganske så likt antall av både kron og mynt. Dette er overførbart for forsøket med tyggis. Hvis vi hadde gjentatt forsøket i artikkelen med flere deltakere vet vi ikke hvordan resultatene hadde blitt. 

Forskerne har i tillegg sett på undergrupper, ved å ta med alder og kjønn i beregningen. Da fant de ut at særlig menn over 40 år hadde hurtigere gange dersom de tygget tyggis. Men ved å se på denne undergruppen har de gjort sammenligningen enda mindre, og det er enda større sjanse for å få tilfeldige resultater! Hva med de som hadde midtskill; går de kanskje saktere når de tygger tyggis? 

Man får ofte forskjellige resultater hvis man gjør flere sammenligninger av de samme tiltakene. Forskjeller kan være mindre, større, eller gå i motsatt retning, fra en studie til en annen. Dette kan for eksempel være fordi studiene er for små, som her. 

Resultat fra alle relevante, pålitelige sammenligninger burde derfor systematisk sammenfattes, for å finne ut mer om effektene av et tiltak.