Nyheter

Det virker for meg! Bruk av kosttilskudd blant personer med fibromyalgi.

Skrevet av Marianne Molin, Ida Løchting og Linda A. H. Kvæl.

Det er få holdepunkter som tilsier at kosttilskudd har en effekt på tilstanden og symptomene av fibromyalgi.  Likevel blir personer muskelskjelettlidelser utsatt for massiv markedsføring daglig, med tvilsomme helsepåstander knyttet til kosttilskudd, på TV, sosiale medier, reklame i posten – eller gjennom venner og kollegaer.

Bilde av Ksenia fra Pexels.com

Selv om enkelte systematiske oversiktsartikler viser at utvalgte kosttilskudd, som vitamin D, jern, probiotika og magnesium har gitt lovende funn i kliniske studier (Silva, et al., 2019; Pagliai, Giangrandi, Dinu, Sofi, & Colombini, 2020; Lowry, et al., 2020) peker de samtidig på at kvaliteten på de inkluderte studiene er lav og preget av usikkerhet.

Fibromyalgi er en kompleks medisinsk tilstand som kjennetegnes spesielt av kroniske muskelsmerter og utmattelse. Mange plages i tillegg av stive ledd, angst, depresjon og søvnforstyrrelser. Årsaken til sykdommen er uklar, og det finnes heller ingen god konvensjonell behandling. Et sykdomsbilde sterkt preget av smerter bidrar muligens til at denne gruppen er særlig sårbar og mottakelig for å prøve ut alternative behandlingsmåter, herunder ulike kosttilskudd.

I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Nutrients (Kvæl, Løchting & Molin, 2022) gjennomførte vi en tverrsnittsundersøkelse av 504 personer som har fibromyalgi. Vi fant at sammenliknet med befolkningen for øvrig, var det en høyere andel som oppga bruk (85.3 %), i tillegg til at de bruker mer penger på kosttilskudd. Når vi undersøkte hvilke tilskudd som ble rapportert hyppigst brukt det siste året, gjaldt dette omega-3-fettsyrer, vitamin D og magnesium. Videre delte vi inn brukere av tilskudd i fem ulike brukerprofiler, herunder en gruppe som oppga bruk av tilskudd spesifikt markedsført mot personer med muskelskjelettlidelser. Vi fant at det å tilhøre denne gruppen var en prediktor for det å bruke mer penger på kosttilskudd.

Mange oppga å ha god selvrapportert kunnskap om kosttilskudd, hele 82 % svarte at de hadde «litt god», «ganske god» eller «veldig god» kunnskap om kosttilskudd. Deltakerne svarte også på et sett påstander om kosttilskudd, som igjen kunne kategoriseres til et riktig eller galt svar og således kunne brukes som en indikator på faktisk kunnskap. Et interessant funn her var at vi fant at de som hadde høyest selvrapportert kunnskap, hadde lavest faktisk kunnskap om temaet (også kjent som Dunning – Kruger-effekten). Videre undersøkte vi hvilke faktorer som bidro til å forklare om man benyttet kosttilskudd eller ikke. Her fant vi at høy utdanning, høy selvrapportert kunnskap om kosttilskudd, men lav faktisk kunnskap var faktorer som forklarte rapportert bruk av kosttilskudd det siste året.

Mange med diagnosen fibromyalgi bruker altså kosttilskudd og de som bruker mest penger på slike er personer som benytter tilskudd som er direkte markedsført mot personer med muskelskjellettlidelser. Nylige kartlegginger av den norske befolkningen viser at mange synes det er utfordrende å vurdere helsepåstander i media (Dahlgren, Furuseth-Olsen, Rose and Oxman, 2021; Le C, Finbråten HS, Pettersen KS, Joranger P, Guttersrud Ø, 2021), og vår studie viser at det kan være behov for tiltak som kan fremme informerte valg om kosttilskudd blant personer med fibromyalgi.

Vil du lese hele studien? Den finner du ved å klikke på referansen til studien under.

Kvæl LAH, Løchting, I, Molin, M (2022). Use of Dietary Supplements and Perceived Knowledge among Adults Living with Fibromyalgia in Norway: A Cross-Sectional Study. Nutrients 2022, 14, 5.

Andre referanser i innlegget:

Dahlgren A, Furuseth-Olsen K, Rose CJ and Oxman AD (2021). The Norwegian public’s ability to assess treatment claims: results of a cross-sectional study of critical health literacy [version 2; peer review: 1 approved, 1 approved with reservations]. F1000Research 2021, 9:179

Le C, Finbråten HS, Pettersen KS, Joranger P, Guttersrud Ø (2021). Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. Rapport IS-2959. 145 s.

Lowry E, Marley J, McVeigh JG, McSorley E, Allsopp P, Kerr D (2020). Dietary Interventions in the Management of Fibromyalgia: A Systematic Review and Best-Evidence Synthesis. Nutrients 2020, 12, 2664.

Pagliai G, Giangrandi I, Dinu M, Sofi F, Colombini B (2020). Nutritional Interventions in the Management of Fibromyalgia Syndrome. Nutrients 2020, 12, 2525.

Silva AR, Bernardo A, Costa J, Cardoso A, Santos P, de Mesquita MF, Patto JV, Moreira P, Silva ML, Padrão P (2019). Dietary interventions in fibromyalgia: A systematic review. Ann. Med. 2019, 51 (Suppl. 1), 2–14.